Profetisk for hvem?

Når jeg underviser bibelfag, er det uunngåelig å stille spørsmålet: Hvem er bokens eller brevets adressat?

Spørsmålet er også relevant i forhold til det profetiske. For et par dager siden nevnte jeg at Esekiel fikk beskjed om å tale profetisk til de tørre knoklene og til Livsånden. 

I tillegg var det minst én tilhører til: Esekiel selv.

I Jesu avskjedstale utvides ”adressefeltet” betraktelig:

«Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!» Mark 16:15

Paulus gir en mulig forklaring på hvorfor alt det skapte blir inkludert: ”også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.” Rom8:21

Det er heller ikke begrenset til det fysiske. Paulus går enda lenger: ”Slik skulle hans mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom kirken for maktene og åndskreftene i himmelrommet.” Ef 3:10

Da blir jeg sittende igjen med en spennende adresseliste:

1) Gud selv

2) Formidleren selv

3) Guds folk

4) Alle mennesker (jøde først, så greker…)

5) Hele skaperverket

6) Åndskreftene i himmelrommet 

En slik liste forteller meg at det profetiske er viktig!