I noen matematiske oppsett er faktorenes orden likegyldig. Det samme gjelder i språk der grammatikken er bygd opp slik at en setning gir mening uansett hvor ordene plasseres – men fungerer det slik i Guds rike?
Dersom jeg hadde fått spørsmålet uavhengig av et skriftsted, ville jeg vært tilbøyelig til å svare ”ja”. Gud vet at vi mennesker er religiøse av natur. Straks vi tror vi har forstått hvordan ting fungerer i Guds rike, lager vi et mønster. Når det skjer, kan det virke som om Gud elsker å snu alt på hodet slik at faktorene kommer hulter til bulter.
Gud måtte ryste Peter i hans religiøse grunnvoll og be ham spise urene dyr. Dermed begynte Peter å ane at han ikke kunne kalle noe for urent som Gud sa var rent. Derfor dro Peter til den ”urene hedningen” Kornelius for å forkynne evangeliet. Men hadde han planer om å innlemme ham i menigheten? Neppe. Også der kom Gud ham i forkjøpet og ga Kornelius og cellegruppa hans Den hellige ånd. Da fikk Peter fart på seg. Gud hadde brutt faktorenes orden.
Jesus rusket opp i faktorenes orden og måtte bl.a. minne om at hviledagen er til for menneskene og ikke motsatt. Men når Jesus i dagens tekst sier: ”Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv” (Joh 7:14-17), virker det med ett som om faktorenes orden er viktig.
Mange hevder at om de bare fikk bevis, om de bare skjønte, om de bare fikk kjenne så skulle de både tro og gjøre Guds vilje. Jesus fokuserer derimot på en betingelsesløs overgivelse som går foran en indre bekreftelse. Jeg kan vitne om at de skrittene jeg har vandret i lydighet til Guds vilje har ført til en ny innsikt og en dypere relasjon til ham. Samtidig har jeg sett at Gud har berørt mennesker på en måte som bryter med slike mønster. Muslimer forteller at Jesus har kommet til dem i drømmer. Andre får åpenbaringer som har kommet overraskende uten en spesiell religiøs søken etter Guds vilje i forkant.
Hva skal jeg da svare om faktorenes orden i Guds rike?
Et mønster kan gi god veiledning for et liv i fortrolig samfunn med Gud, men med engang mønsteret blir viktig i seg selv, forsvinner det opprinnelige målet. Gud er det endelige mål og Jesus er hans siste Ord.
____________________
Publisert i Krigsropet nr 41 - 2012 - PDF
Gud måtte ryste Peter i hans religiøse grunnvoll og be ham spise urene dyr. Dermed begynte Peter å ane at han ikke kunne kalle noe for urent som Gud sa var rent. Derfor dro Peter til den ”urene hedningen” Kornelius for å forkynne evangeliet. Men hadde han planer om å innlemme ham i menigheten? Neppe. Også der kom Gud ham i forkjøpet og ga Kornelius og cellegruppa hans Den hellige ånd. Da fikk Peter fart på seg. Gud hadde brutt faktorenes orden.
Jesus rusket opp i faktorenes orden og måtte bl.a. minne om at hviledagen er til for menneskene og ikke motsatt. Men når Jesus i dagens tekst sier: ”Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv” (Joh 7:14-17), virker det med ett som om faktorenes orden er viktig.
Mange hevder at om de bare fikk bevis, om de bare skjønte, om de bare fikk kjenne så skulle de både tro og gjøre Guds vilje. Jesus fokuserer derimot på en betingelsesløs overgivelse som går foran en indre bekreftelse. Jeg kan vitne om at de skrittene jeg har vandret i lydighet til Guds vilje har ført til en ny innsikt og en dypere relasjon til ham. Samtidig har jeg sett at Gud har berørt mennesker på en måte som bryter med slike mønster. Muslimer forteller at Jesus har kommet til dem i drømmer. Andre får åpenbaringer som har kommet overraskende uten en spesiell religiøs søken etter Guds vilje i forkant.
Hva skal jeg da svare om faktorenes orden i Guds rike?
Et mønster kan gi god veiledning for et liv i fortrolig samfunn med Gud, men med engang mønsteret blir viktig i seg selv, forsvinner det opprinnelige målet. Gud er det endelige mål og Jesus er hans siste Ord.
____________________
Publisert i Krigsropet nr 41 - 2012 - PDF
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar