onsdag 29. mai 2013

Ironi

 - er et ord som også kan ha negative vibrasjoner, men det var en velkjent formidlingsform i den hellenistiske verden. Både ved teateret og ikke minst til filosofenes dialoger stod ironi-tradisjonen sterkt. 

Jeg hadde aldri tenkt over at Johannes benyttet seg av denne teknikken i sin formidling av Jesus hendelsen før jeg for drøyt 20 år siden kom over boka: ”Irony in the Fourth Gospel” av Paul D. Duke. Da jeg leste den, så jeg ironien i at jeg ikke hadde oppdaget ironien. Kanskje det er fordi den er til stede nesten over alt i evangeliet?

Det kan virke som om Johannes hygger seg med alle som hele tiden misforstår situasjoner, hendelser, samtaler – ja, som ikke fatter hva og hvem Jesus egentlig er. Det er spor av det i det første kapittelet også, men det blir virkelig tydelig i beretningen om bryllupet i Kana*. Her er noen eksempler:

* Maria, som bare er gjest, bryr seg om at det ikke mer vin igjen.
* Maria bryr sin sønn med bekymringen - ikke så uvanlig at mødre gjør det – NB min ironi ;-) – men hva ventet hun egentlig at han skulle gjøre?
* Sønnen avviser bekymringen, men handler likevel
* Tjenerne gjør det "meningsløse" som den da ukjente Jesus ber dem gjøre uten å stille spørsmål
* De som deltar i ”dramaet” skjønner ikke hva som foregår
* ”Nylaget” vin er bedre enn vellagret vin
...og det finnes flere. Ironien framkalte gjerne latteren hos tilhørerne til dialogene og teaterdramaene, og jeg ser ikke bort fra at lesningen av Johannes-evangeliet også skapte munterhet. Det finnes mange eksempler på bruk av ironi som er direkte morsomme senere i evangeliet, men bryllupsberetningen er en god start.

Dagens ’manna’:

I forkynnelse er det viktig å bruke effektive virkemidler.
-------------------------
* Joh 2:1-11
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: