Poenget hans var at de verken sår eller høster, men at Gud sørger for dem likevel. Det var en påminnelse om at jeg ikke trenger å bekymre meg for meg selv, men jeg skal ha omsorg for andre. Intuitivt er det mange fuglearter som har et slikt ”omsorgsfellesskap”. Selv om de ikke bokstavelig talt sår og høster, er det mange overvintrende arter som hamstrer insekter og annen næring og gjemmer det – f. eks under barken, slik at det blir niste til vinteren. Den ”gjemte nista” kan like snart bli funnet og spist av en artsfrende som da ”høster det en annen har sådd” – mens det han selv har hamstret blir høstet og spist av en annen igjen. Dette aspektet finner jeg i Jesu ord:
«Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har hatt noe arbeid med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i det arbeidet de har gjort.»Disippeloppdraget om å høste er krystallklart, men det innebærer også å så noe som andre igjen vil høste. Vekkelse er når de kristne våkner for at de må høste. Jeg takker Gud for alt jeg har fått høste som andre har sådd, og ber om at andre høster det jeg har sådd. Det blir et omsorgsfellesskap av slikt - en omsorg for hverandres mulighet til fullføre oppdraget. Da blir gleden fullkommen.
Joh 4:38
Dagens ’manna’:
Jeg høster for å så, og sår for å høste!-----------------------------------
* Matt 6:26
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar