Det er interessant at når Didache beskriver dåp i vann, skal det primært velges neddykking i ”rennende vann” dersom det er tilgjengelig. Sekundært anbefales neddykking i stillestående vann og som siste løsning skal det øses vann med hånden. At ”rennende vann” er første valg kan være så enkelt som at stillestående vann ofte kan være infisert eller dødt. I tillegg symboliserer det rennende vannet liv.
I går leste jeg:
De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde.Så lenge Betesda lå ”død”, kunne det ikke gi ”liv” til de syke og lamme. Det måtte altså først bli liv i vannet, noe som skjedde da det kom en engel og rørte opp vannet. Det var veldig mange under for evangelistene å skrive om, men synoptikerne* hadde kanskje ikke sett det sterke bildet i koblingen mellom forventningen til det opprørte vannet i Betesda og det at Jesus kommer og gjør et under akkurat der uten å koble det til det fysiske vannet. Johannes så Jesus som formidleren av levende vann.
Joh 5:3-4
Det å knytte sine forventninger til et sted som ”av og til” blir besøkt av noe overnaturlig, er ikke det som skal kjennetegne hans etterfølgere. For oss er Jesu liv noe som ikke er knyttet til sted eller riter.
Samtidig understreker versene at Jesus er noe mer og noe annet enn en engel. Engelen rørte ved vannet og overlot individene til urettferdig konkurranse, mens Jesus kommer og møter individet. Dette er en fin tanke, men har også noen utfordringer. Mer om det i morgen.
Dagens ’manna’:
Det er dumt å vente ved et ”dødt vann” når jeg kan drikke av det levende vann akkurat nå.----------------------------------
* = Matteus, Markus og Lukas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar