Én i mengden

Sist helg var jeg i Porsgrunn på Bibelhelg, og søndag formiddag var temaet ”Åndelig fellesskap” – og det var godt å dele fellesskap med salvasjonistene i Grenland. Forholdet mellom Far, Sønn og Hellig ånd er et fantastisk bilde på fellesskap og enhet – og i det bildet er mennesket skapt. Jeg er skapt til fellesskap og enhet med Skaperen og med mennesker.

Likevel er jeg én i mengden – ikke slik at jeg forsvinner, men jeg er unik, blir sett og bekreftet som meg. Dette er også et element i Betesda-beretningen:

Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.
Joh 5:5

Hva gjør det med fellesskapet når én blir sett og bekreftet?
Det er ikke tvil om at det var et problem for akkurat denne mannen. Han hadde sannsynligvis sett andre komme før seg ned i dammen etter at vannet hadde kommet i bevegelse. Hvorfor ham og ikke meg?
Jeg har vært vitne til mange helbredelser ned gjennom årene, men jeg har også sett mange som aldri ble helbredet i dette livet. Samtidig vet jeg at også mange av dem som ikke ble helbredet, opplevde seg sett og bekreftet av Gud.

Det hadde vært så greit om beretningen om helbredelsen av den lamme ved Betesda hadde avsluttet med: ”Deretter helbredet Jesus alle de andre som lå der”. Dersom det hadde skjedd, hadde det sannsynligvis stått. Men er det kanskje best at det var kun én i mengden som ble frisk?
Tanken fra kapittel 4: ”Den tid kommer, ja, den er allerede nå!” (Joh 4:23) står helt sentral i den johanneiske forståelse av Jesus og evangeliet. Helbredelse er noe som tilhører Jesu frelsesverk. Helbredelsen ”kommer”, men er allerede ”nå”. Når ”én i mengden” opplever helbredelse allerede nå, blir det en bekreftelse for alle oss som tror at det kommer for oss også – enten allerede nå i tiden eller i evigheten.

Dagens ’manna’:

Han ser meg i mengden allerede nå. Det fyller meg med forventning til det jeg skal oppleve allerede nå og engang der framme. 

-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes