Om jeg bare hadde visst, da…

…og så kommer det en bekjennelse om hva man skulle ha gjort. Jeg har allerede stoppet for setningen: ”Om du hadde kjent Guds gave og visste…da hadde du” som Jesus sa til kvinnen ved brønnen (se ”Det du ikke vet har du vondt av”), men i beretningen om underet ved Betesda visste ikke mannen som ble helbredet hvem som sto bak: 

Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. Joh 5:13

I beretningen om den blindfødte, en annen av mirakelfortellingene i Johannes, finner jeg igjen flere av de samme elementene fra dette underet. Det er sabbat, det er vann og det er forvirring om hvem som står bak. Den blindfødte visste heller ikke mye, men han visste at han som hadde gjort det, het Jesus. Hvilket budskap ligger det i disse henvisningene til ”identifisering”?

Jeg tror Johannes forsøker å formidle at det er viktig å handle på det mål av åpenbaring som det enkelte mennesket har. Det behøver ikke å være ”rare greiene”. Masse kunnskap kan til og med være en hindring (jfr. de skriftlærde). Derfor er det viktig at utgangspunktet for mitt bibelstudium alltid må være et søk etter åpenbaring av hvem Gud er, og da starter jeg med den åpenbaring jeg allerede har av ham – og det behøver ikke å være ”rare greiene” for å komme et skritt videre.

Det var minimalt for den lamme ved Betesda, men det var nok for å gå videre – men det kommer jeg tilbake til.

Dagens ’manna’:

Den visshet jeg har kan ta meg et skritt videre - og da!

-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes