Unnatrekning

…ordet gir umiddelbart negative ”vibber”. Noen forbinder det med svakhet eller manglende handlekraft, men kan det også være en viktig og positiv egenskap?
I verset jeg leste i går er det i hvert fall en ”strategi”:

Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der.Joh 5:13

Hvorfor gjorde han det?

Fra andre sammenheng vet jeg at han gjorde det for å være alene med sin Far, eller for å være sammen med disiplene, men det virker litt spesielt dersom det antydede motivet for å trekke seg unna er at det var mye folk. Han benyttet vanligvis anledning til å adressere også de store folkemengdene. Men det var gjerne i ødemarken, på fjellet eller slettene – dette var i Jerusalem. Han visste nok at en stor folkemengde i Jerusalem lett kunne påvirkes av den religiøse eliten – særlig under høytidene. Allerede i det første underet blir det klart at Jesus er opptatt av ”sin time”.

Det er ”en tid for alt” sier forkynneren, og Jesus visste at hans tid på jorden var knapp, derfor måtte den prioriteres. ”Teologiske diskusjoner” kan være interessante nok, og brukt på en konstruktiv måte kan de føre til større innsikt, men veldig ofte blir det kun en markering av fronter. William Booth var veldig tydelig på at hans offiserer ikke skulle bruke verdifull tid på teologisk debatt. Han ønsket at ”hans folk” skulle leve og være evangeliet – ikke diskutere det. Da kan ”unnatrekning” være en riktig strategi.

Dagens ’manna’:

Jeg kan lære av Jesus – også når det gjelder valg av strategi.

----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes