«Å drøy’an litt»

Jeg er tilbake i min fødeby Stavanger, og jeg merker at jeg blir påvirket når jeg hører mye av den lokale dialekten. Gamle uttrykk dukker opp og selv om Stavanger har mye av storbyens preg virker folk og by litt mindre stresset enn i hovedstaden. «Me drøy’an litt her vestpå». Nå kan det godt være at jeg tar helt feil, for også i Oslo er det mer hvilepuls i sommermånedene, så kanskje jeg må korrigere meg selv om noen måneder.

Det kan være både hyggelig og litt utfordrende med folk som tar ting som de kommer uten å forhaste seg, men kanskje det er en guddommelig egenskap? Jeg er sikkert ikke alene om å bli frustrert når Gud «drøy’an litt». Men det hender ofte at han gjør det. Han svarer i «sin tid». Det skjer også i fortellingen om Lasarus:

Da han hadde fått høre at Lasarus var syk, ble han enda to dager der han var.
Joh 11:6

Det er mye mulig at Jesus ikke hadde rukket fram før Lasarus døde for han hadde allerede ligget i graven i fire dager da han kom til Betania, men mye tyder på at det var om å gjøre å ikke rekke fram «i tide» nettopp for å fokusere på tro og evig liv. Dermed er vi i ferd med å forstå hvor viktig det var for Johannes å inkludere nettopp dette underet. Ikke bare på grunn av at det er et signal om makt over døden, men på grunn av forholdet mellom tid og evighet. Dette temaet dukker opp igjen i samtalen mellom Jesus og Marta, men informasjonen om å drøye avreisen i enda to dager er viktig for hele fortellingen.

Dagens ‘manna’:

Det er svar underveis

----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes