«Hva er fest?»

Spørsmålet vil sannsynligvis få mange forskjellige svar. Når jeg selv tenker «fest», er det gjerne forbundet med mange glade mennesker. Fest er en feiring av livet og fester går som en rød tråd gjennom hele Johannes-evangeliet. Johannes tar oss med i bryllup, og til de jødiske høytidene som helt klart er og benevnes som «fester». Når vi nå er tilbake i Betania er det duket for fest:

Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham.
Joh 12:2

Det tok ganske mange år før jeg forsto at en bursdagsfeiring ikke er en feiring av å ha oppnådd enda et år – men at det er en feiring av selve livet. Livet er verd en fest. Festmåltidet i Betania var definitivt en slik feiring. Lasarus var en av dem som «lå til bords». I en kort periode var han selve symbolet på livets seier over døden. En forsmak på det som skulle skje i den nært forestående påsken. Med sin livs store utfordring bare noen dager unna, var Jesus med på feiringen og lot seg feire. Han visste hva som kom og Maria ante det nok også. Men de feiret. 

Hver søndag feirer vi livet. På russisk heter søndag «Vaskresenie» = Oppstandelsesdagen. Selv om vi vet at vi skal dø, vet vi også at døden er beseiret. Det gir grunn til feiring uansett hvor kort eller lenge det er til klimakset. I går var jeg i begravelse. For oss som tror er det også en feiring av livet.

Dagens ‘manna’:

Livet er alltid verd å feire!

………………………………
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes