«Kjendiseri»

Da jeg ble offiser i Frelsesarmeen hørte jeg ofte kommentaren: «Det er du som er sønn til Anne Karin og Hans Johnny?» - joda det var slik, og det er slik, og det er helt OK. 
Under Krekar-saken hørte jeg ofte «Det er du som er bror til advokat Meling?» - joda det var slik, og det er slik, og det er helt OK. 
Da vi kom tilbake fra tre år i Øst-Europa hadde Janne markert seg FAbU og da jeg møtte unge i Frelsesarmeen sa de «Det er du som er far til Janne?» - joda det var slik, og det er slik, og det er helt OK.

Kapittel 11 i Johannes-evangeliet forklarer at Betania var landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. Med det var før Lasarus ble «kjendis» - det er tydelig på innledningen til kapittel 12:

Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde.
Joh 12:1

Når Johannes velger en slik åpning, tror jeg at «kjendiseriet» er årsaken. Lasarus, Jesus og Betania var simpelt hen blitt et hett samtaletema. Slik er det også i vekkelsestider. Når Gud kommer nær sprer ryktet seg fort og mennesker blir tiltrukket av det. Jeg har vært vitne til det flere ganger, og det er et forunderlig, men forståelig fenomen. Mennesket trekkes mot sitt opphav, sitt rette element og da blir også de «viktige» som Gud har rørt ved.

Dagens ‘manna’:

Mennesker Gud har rørt ved bærer et stort ansvar

…………………………………….
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes