Hvem skal jeg be til?

Spørsmålet er ikke konstruert. Jeg har fått det mange ganger – av voksne, modne kristne. Spørsmålet er relevant, men jeg er usikker på om det er viktig for Vårherre. Bakgrunnen for at det kan bli litt forvirring er at mange som barn lærte å be til Jesus og i tillegg lærte vi å be «Fader vår». Skal jeg be til Far, Jesus eller Den hellige ånd. 

Med årene er jeg blitt mer bevisst på dette. Bønnene mine er rettet til Far. Jeg kommer til ham i Jesus, og takker Jesus for at han har gjort meg verdig til å komme fram for Far – og fortsetter gjerne med å takke Den hellige ånd for at han er nær meg. Jesus tok tid til å undervise om bønn i den lange avskjedstalen i Johannesevangeliet, og det kommer mer om bønn i de neste kapitlene:

Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.
Joh 14:13-14

Jeg tolker ikke det å «be om noe i Jesu navn» som det samme som å be til Jesus, samtidig tenker jeg at det aldri bli direkte feil om Jesus oppfattes som adressaten. Han er Gud slik Faderen og Ånden er Gud. Jeg skrev om dette for snart fem år siden i et innlegg med overskriften: «Adressaten». 
Gud ser til hjertet og da kommer bønnen fram dit den skal – så enkel er min tro.

Dagens ‘manna’:

En bønn fra hjertet kommer fram dit den skal!

----------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes