Er livet noe jeg eier?

I de siste dagene har jeg hatt fokus på vitnesbyrdet. Også i går fikk jeg lytte til flotte vitnesbyrd på de to møtene vi var med om, og vitnesbyrdene var gode fordi de handlet om livet. Men er dette livet som det vitnes om, et liv jeg «eier»? Jeg knytter spørsmålet til dagens vers:

Den som har Sønnen, har livet, men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.
1 Joh 5:12

Det greske ordet som brukes i grunnteksten (1), kan oversettes både med å ha og eie. Det er klart at det livet jeg fikk da jeg ble unnfanget for over 60 år siden, er mitt. Det kan jeg ikke gi til andre på annen måte enn å videreføre det biologisk, og det er uansett et relativt begrenset prosjekt.

Da Jesus kom og ga sitt liv, ble det evige livet hans tilgjengelig for alle dem som vil ta imot ham. Jeg tror at jeg har dette livet også, og det er et liv jeg også kan gi videre. Jeg tror også at jeg «eier» det, men det blir et enda rikere liv når jeg deler det. For det er sant det jeg har sunget siden barndommen: «Et liv jeg nå eier som aldri kan dø!» og det deler jeg gjerne med meg. Mitt fysiske liv kan mennesker frarøve meg, men ikke det livet jeg eier i Jesus.

Dagens ‘manna’:

Jeg eier et liv som jeg gjerne deler!

-------------------------------------------
(1) ἔχω echō
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’