Frimodig tillit

«Smør på flesk?», var min første tanke da jeg skrev dagens overskrift. 

For er det ikke slik at tillit gir frimodighet? 
Jeg tror det. Et menneske jeg stoler på, vil jeg også kunne være frimodig overfor og kunne dele mine innerste tanker med. Men når de to ordene settes sammen, utgjør de en sterk kombinasjon:

Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje.
1 Joh 5:14

Når jeg leser dette verset «isolert», er jeg ikke enig i begrensningen det inneholder. For jeg har den frimodige tillit til Vårherre at han hører meg også når jeg samtaler med ham om det som ikke er i samsvar med hans vilje. Ja, det er til og med flere eksempler i Bibelen på at Gud ombestemmer seg etter at mennesker har bedt (1).

Men dette verset står i en sammenheng, og er knyttet opp mot vissheten om bønnesvar. Det kommer jeg tilbake til i morgen. I dag fryder jeg meg over hvilen som ligger i vite at jeg ha frimodig tillit til ham – uansett!

Dagens ‘manna’:

Frimodig tillit – uten grenser.

-------------------------------------
(1) Her er et par eksempler:
Ninive skulle ødelegges, men ble spart – Jona 3:10
Kong Hiskia som fikk 15 år forlenget levetid – Jes 38:1-8
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’