Troens substantiv

Enten jeg beskriver Gud som verb, substantiv eller bruker andre merkelapper, innser jeg at jeg kan bidra til det motsatte av det som er intensjonen med beskrivelsen. Jeg deler tankene mine fordi jeg ønsker å åpne opp for mysteriet, men vet også at ethvert utsagn om Gud kan virke begrensende.

Anselm av Canterbury gir en beskrivelse av Gud som jeg er veldig glad i. Gud er: «den om hvem intet større kan tenkes»(1). Implisitt betyr det at hver tanke tenkt om Gud, begrenser hans storhet. Det er grunnen til at jeg av og til vurderer om jeg må slutte å forkynne og skrive – ganske enkelt fordi alt jeg sier eller skriver kan gi den som lytter eller leser, et begrenset bilde av Vårherre. Når jeg likevel ikke har sluttet, er det fordi jeg tror at Den hellige ånd, som utforsker «dybdene i Gud», er han som åpenbarer de åndelige sannhetene som ligger skjult i ordenes begrensninger. Han kan til og med forvandle steiner til brød de gangene jeg har forkludret mer enn forklart:

For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud.
1 Kor 2:10b-11

Med tillit til at Den hellige ånd gjør under, fortsetter jeg ufortrødent videre og spør:

Hvor viktig er det at Gud går fra å være et abstrakt verb til å åpenbares som et konkret substantiv?

Johannes ville sannsynligvis svart at det er så viktig at det utgjør kjernen i den kristne bekjennelsen (2).  Jeg er enig! For dersom det ikke er mulig for meg å akseptere at Jesus er hel og sann Gud og helt og sant menneske, begrenser jeg hva som er mulig for Gud. Dersom jeg begrenser ham, er han ikke lenger den grenseløse Gud som er grenseløs i kjærlighet og nåde. Samtidig begrenser jeg  hans mulighet for å virke gjennom det helt jordnære og konkrete subjektet og substantivet: Jostein.

For hvordan kan jeg tro at Gud kan virke gjennom sin kropp i dag dersom han ikke var i stand til å åpenbare seg selv i Jesus Kristus? 
De viktigste substantivene i troen er Gud og mennesket. Forent i Jesus den gang, og i de troende i verden i dag. Det var viktig den gang og til alle tider. 


Dagens 'manna':

Det handler Gud og mennesket

-------------------------
(1) Engelsk: God is “that than which nothing greater can be conceived”. Anselm av Cantebury beskrev Gud slik i «Det ontologiske Gudsbevis» i boken «Proslogion» som han skrev 1077-78.
(2) «På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud» 1 Joh 4:2