Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem.Det burde ikke være en overraskelse at han som ble født utenfor ekteskap i en skitten stall, som tilbrakte de første leveårene som hjemløs flyktning, skulle dø på et rettersted med en røver på hver side. Egentlig er det akkurat det som gjør kristentroen troverdig. Det er ingenting ved rammen rundt religionsstifteren som skaper beundring. Han hadde ikke hatt noe å stille opp med i en presidentvalgkamp i verdens mektigste stat, selv om de fleste der synes at han er en OK fyr. Men også i sin død viste han at det ikke er de ytre omstendighetene som skaper troverdigheten, men innholdet i det budskapet han levde livet sitt etter. Han var midt blant dem som var i sin største nød. Det er fortsatt det som skaper troverdighet.
Joh 19:18
Da var det den naturligste ting i verden at han skulle dø sammen med de aller nederste i samfunnet, røverne, de dømte og fordømte. Det var dem han assosierte seg med. Dem som falt utenfor rammene, dem ingen brydde seg om. Midt blant dem var han også i sin siste kamp.
«Så lenge det finnes….vil jeg kjempe til siste slutt», sa William Booth (1). Jeg tror han hadde grepet kjernen i påskens budskap.
Dagens ‘manna’:
Gud, hjelp meg å være «Jesus» til stede midt i blant mennesker i dag!---------------------------------
(1) Dette var General William Booths siste tale. Den ble holdt den 9. mai 1912 i Royal Albert Hall i London. Den er blitt stående som Frelsesarmeens programerklæring:
Så lenge kvinner gråterDenne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
som de gjør nå,
vil jeg kjempe.
Så lenge små barn går sultne
som de gjør nå,
vil jeg kjempe.
Så lenge mennesker går
inn og ut av fengsel,
som de gjør nå,
vil jeg kjempe.
Så lenge noen sliter
med avhengighet,
så lenge det finnes
en misbrukt kvinne,
så lenge det finnes en sjel
som lever uten Guds lys,
vil jeg kjempe.
Jeg vil kjempe til siste slutt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar