Språket røper meg!

En person fra Skandinavia som hører meg snakke morsmålet mitt, vil straks kunne si: «Du er norsk!» Jeg er gjenkjent på grunn av språket. 

Er det en som i tillegg har god kjennskap til norske dialekter, vil han undres litt, men ikke sjelden får jeg høre: «Du har en utvannet dialekt, men jeg tror du kommer fra Sør/Vestlandet?».

Joda, det stemmer! Et omflakkende liv har satt sine spor. Språket røper meg.
Men forutsetningen for å bli gjenkjent på bakgrunn av språk er at den personen som lytter faktisk kjenner litt til det språket jeg bruker, og da beveger jeg meg videre, for dette handler om språk OG tro.

Ser du parallellen allerede?

Språk og tro har det til felles at det er mulig å bli gjenkjent. Da tenker jeg ikke på uniformering i innskrenket forstand (les Frelsesarmeuniform) eller i utvidet forstand (hva som er akseptabel kleskode i de forskjellige menighetene). Jeg tenker heller ikke på medlemskap i trossamfunn eller tilhørighet i en religiøs orden. Men på det faktum at en gjenfødt kristen vil gjenkjenne en bror eller en søster ganske enkelt fordi:  
«Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn» (Rom 8:16).

Jeg tviler på at noen får lyst til å lære å snakke norsk slik jeg gjør. Dialekten er for utvannet. Den likner på noe, men den er på en måte ikke helt ekte. Den er mer en «Jostein-dialekt» enn en stavanger-dialekt.

Jeg håper at det er annerledes når troen røper meg. Mitt innerste ønske er at de gjenkjenner en ekte Jesus-tro og ikke en utvannet «Jostein-tro». Dersom de merker en ekte Jesus-tro, er jeg overbevist om at de ikke trenger mye forhåndskunnskap for å ønske å få bli nærmere kjent med troen. Fordi den troen er identisk med liv. 

Det er ikke lenge siden jeg avsluttet serien om Johannes’ første brev. Hele brevet er egentlig en beskrivelse av hvordan troen kan gjenkjennes. Om jeg skal velge et vers som favner «alt», må det bli dette:

Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde. (1) 1 Joh 2:6

Det bør være relativt lett å oppdage – eller er det det?

Dagens ‘manna’:

Språket og troen røper meg! (2)

----------------------------------------
(1) Se «Enklere kan det ikke sies!»
(2) På godt og vondt!!!
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"