Det mest spennende med oppdagelsene til de to vandringsmennene i Emmaus, var ikke at de kjente Jesus igjen da han brøt brødet og øynene deres ble åpnet, men at de umiddelbart reflekterte over noe annet de hadde opplevd:
De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»Det er noe helt spesielt med den indre bekreftelsen. Jeg tror mange kristne kjenner seg igjen i beskrivelsen av hvordan hjertet brant i Jesu nærvær. Når hjertet brenner, og vi kjenner igjen den ‘følelsen’ fra tidligere opplevelser av Jesus nærvær, trenger vi ikke se eller høre noe som helst så lenge det vi opplever er knyttet til de 'åpne skriftene'.
Luk 24:32
Koblingen til de åpne skriftene er en viktig påminnelse, ganske enkelt fordi en forelskelse også kan få hjertet til å brenne. Det har ført til mye trist i de situasjonene hvor de involverte ikke har klart å skille de to ‘brannene’ fra hverandre, og åndelige argumenter har blitt brukt til å tilfredstille menneskelig lyst. Det kan føre til overgrep av både åndelig og fysisk karakter.
Det er en viktig del av disippel-opplæringen å prøve disse signalene og være nøkterne slik at det vi kjenner igjen faktisk er den virkelige Jesus. Dette er den tredje refleksjonen om gjenkjennelse - det kommer mer.
Dagens ‘manna’
Hjertet kan hjelpe meg å gjenkjenne Jesus--------------------------------------------------
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar