Det er et forunderlig paradoks at Jesus før sin død måtte gjøre overnaturlige tegn for at folk skulle tro ham (1), mens han etter oppstandelsen måtte gjøre det som er helt naturlig for at folk skulle tro.
Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spise her?» De ga ham et stykke stekt fisk, og han tok det og spiste mens de så på.Å spise er helt naturlig for oss mennesker, og når vi gjør det slapper vi vanligvis av. Jeg kan godt forestille meg at de oppspilte disiplene kjente skuldrene senke seg da de så Jesus spise. Kanskje de tenkte at de også kunne leve helt vanlige og naturlige liv selv om de hadde fått et viktig oppdrag som de skulle forvalte. Derfor ble også måltidsfellesskapet en viktig del av de første disiplenes hverdag.
Luk 24:41-43
Det er godt å være vitne til at det kan skje overnaturlige ting, men det ligger et enda større trospotensial i det å være naturlig tilstede med sin tro i sammen med de menneskene vi omgås hver dag. Og når vi får vi dem med oss til menigheten, må vi sørge for at de får noe å spise både av åndelig, sjelelige og fysisk karakter. Det er det som er naturlig.
Dagens ‘manna’:
Vi har noe å spise her!--------------------------------
(1) Se f. eks. Jesu ord: «Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.» Joh 14:11
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar